Innføre et nasjonalsosialistisk samfunn der ressursene fordeles slik at man tar hånd om hele folket, sterke så vel som svake, og der alle gis mulighet til å nå sitt fulle potensial. Et sosialt sikkerhetsnett skal gi statsborgere rettigheter, men også plikter. Staten skal kontrollere grunnleggende infrastruktur av allmennyttig interesse, da dette krever mer ansvar enn hva et privat selskap kan håndtere. Samtidig skal forretningsliv og innovasjonsånd oppmuntres.

Den nasjonale sosialismen som Den nordiske motstandsbevegelsen forfekter skiller seg markant fra den internasjonale og marxistiske sosialismen som kommunismen og sosialdemokratiet har løftet frem i Norden. Vår sosialisme er nasjonal og har sitt fundament i folkefellesskap, i motsetning til marxismens klassekamp. I vårt samfunn vil intellektuelle og velutdannede så vel som håndens grovarbeidere, de fra mer velstående familier så vel som de fra dårligere forhold, de fra samfunnets elite så vel som de svake og utsatte, arbeide for folkets felles mål.

Folkefellesskap må også erstatte den materialisme og individualisme som i dag råder blant folket. «Hva er best for folket» må erstatte liberalismens «hva er best for meg», og marxismens «hva er best for min samfunnsgruppe». Alle mennesker har en plass å fylle. Et samfunn uten mekanikere eller bønder, skulle vært minst like ubrukelig som et samfunn uten sivilingeniører eller nasjonaløkonomer.

Den nasjonale sosialismen handler ikke om å senke alle til samme lave nivå, som er hva man gjør i dagens samfunn, men snarere om å innse at alle mennesker er ulike og ta vare på alles unike ferdigheter på best mulig måte. Den nordiske motstandsbevegelsen strever altså etter en revolusjonær omdanning av hele folkets måte å tenke på. En forutsetning for dette folkefellesskapet avhenger av at det nåværende såkalte flerkulturelle samfunnet, der en blanding av ulike raser og kulturer skaper egne samfunnsgrupper med egne etniske særinteresser, avvikles.

Arbeidspolitikk

Det er både en rettighet og en plikt å arbeide. Et arbeide handler om mye mer enn bare å tjene penger. Det handler også om å få sine sosiale goder og ikke minst føle seg verdifull gjennom å gjøre en innsats for å tjene samfunnet og folket. Intet arbeidsført menneske skal kunne få muligheten til å utnytte andres arbeide og det er statens ansvar å se til at ingen går uten arbeide. Dersom det er behov for det må staten også kunne utdanne og omskolere individer slik at de kan klare nye oppgaver. For eksempel skal en fabrikkarbeider som får problemer med skuldrene, kunne omskoleres til et annet passende yrke. Det skal naturligvis også finnes arbeide for de med fysiske så vel som mentale funksjonshemninger. Den som av lathet eller uvilje ikke arbeider, står utenfor samfunnets sosiale sikkerhetsnett.

Denne mentale innstillingen, hvor alle bidrar etter evne, sammen med den teknologiske utviklingen, kan muliggjøre kortere arbeidsdager. Kortere arbeidsdager vil også medføre at statsborgere får med fritid til å engasjere seg i foreningslivet, være sammen med sine familier, skape kultur, og så videre. Dette vil øke folkets velvære, noe som naturligvis vil komme hele samfunnet til gode.

En enighet må oppnås mellom arbeidstakere og arbeidsgivere gjennom lovbestemte rettigheter og plikter. Dette som erstatning for dagens bransjespesifikke og arbeidsgiverorganisasjons- eller fagforeningsspesifikke løsninger. Hva som er best for hele folket må være rettesnoren, og ikke hva som er best for den individuelle gruppen. På hver arbeidsplass må en tillitsutvalgt, som representerer arbeidstakerne, samarbeide med arbeidsgiveren for å oppnå best mulig fellesskap på arbeidsplassen. En myndighet opprettes til støtte og vern for arbeidernes, men også for arbeidsgivernes rettigheter, og kan tre inn ved interessekonflikter. Arbeidernes rettigheter skal være omfattende.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Gi alle arbeidsføre mennesker et arbeide.
• Skape en ny myndighet som utelukkende fokuserer på å finne rett arbeide til mennesker.
• Skape fleksible løsninger og muligheter for personer som må videreutdannes eller omskoleres.
• Lovfeste plikter og rettigheter for arbeidstakere og arbeidsgivere i stedet for å la ulike bransjespesifikke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner forhandle om ulike individuelle vilkår.
• Opprette en myndighet som sikrer samarbeide mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, samt verner om deres rettigheter og plikter.
• Streve etter å innføre en seks timer lang arbeidsdag.

Sosialt sikkerhetsnett og allmenn velferd

Akkurat som at staten har et ansvar for å kunne tilby jobb til alle arbeidsføre, skal også staten kunne ta hånd om de som ikke er i stand til å arbeide. De som er syke eller alvorlig skadet, slik at de ikke har muligheten til å arbeide, skal få støtte av samfunnet slik at de har mulighet til å leve et verdig og anstendig liv.

Velferden og det sosiale sikkerhetsnettet skal aldri være et spørsmål om klasse, men skal gjelde for hele folket, uavhengig av inntekt. Et stort budsjett skal også avsettes for at idrett, helse, pleie og omsorg skal kunne holde høyest mulig standard.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Gi alle statsborgere som ikke er arbeidsføre eller kan omskoleres, kortsiktig eller langsiktig, et bidrag som gjør at de kan ha livskvalitet på lik linje med de som arbeider.
• Innføre gratis helsevesen og tannpleie for alle statsborgere. Regelmessige grunnleggende helseundersøkelser skal også tilbys. Dette for å fremme helse og forebygge blant annet sykdommer.
• Se til at fritids- og idrettstilbud som anses å være positive for folkehelsen, folkefellesskapstanken eller folkets utdanning er tilgjengelige for folket og tilbys til overkommelige priser.

Allmennnyttige interesser

Innen visse bransjer er det helt klart fornuftig og utviklende å ha konkurranse og fritt entrepenørskap, men innen mange andre områder som kan anses å være allmennnyttige, skal profitt aldri kunne gå fremfor etikk, kvalitet og humane faktorer. En stat, hvis oppdrag er å tjene folket, kan ha en radikalt anderledes ansvarsfølelse og fremtidsperspektiv enn for eksempel et privat foretak med større krav til profitt. Eksempelvis skulle en statseid bank kunne tilby rentefrie lån, og et statseid busselskap skulle kunne trafikkere strekninger på landsbygden som en privateid bedrift ikke hadde sett på som lukrative nok. Videre ser det statlige eierskapet til at eksempelvis helse, skole og omsorg blir tilgjengelig for hele folket, uavhengig av klasse og inntekt.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Gi staten makten over allmennyttige interesser, fremfor å la det hvile i hendene på profittsultne investorer.

Privat næringsliv

Selv om staten i de fleste tilfeller kan anses for å være en garanti for langsiktig tankegang og ansvar, finnes det bransjer som staten ikke bør legge seg i, der det i stedet er langt mer fordelaktig for folket med en fri konkurranse. Den nordiske motstandsbevegelsen vil se en sterk foretaks- og innovasjonsånd i Norden og at så mye produksjon og handel som mulig holdes innenfor Nordens grenser. Små og lokale bedrifter skal oppmuntres og støttes.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Innføre tollavgifter for ikke-nordiske varer, som fint kan produseres i Norden.
• Subsidiere økologiske, nærproduserte og miljøvennlige varer.
• Innføre skattelettelser og andre tiltak for å gjøre det enklere for små, lokale entrepenører og bedrifter å konkurrere med større selskaper.
• Gjøre det økonomisk merkbart for bedrifter som velger å flytte sin produksjon utenfor Nordens grenser.
• Se til at stat og kommune alltid støtter lokale nordiske bedrifter med sunne holdninger.

Forskning, innovasjonsånd, kunst og kulturelt arbeide

Forskning, innovasjoner, kunst og høytstående kulturelle verk er noe som historisk sett virkelig har utmerket den nordiske rasen, sammenlignet med andre folkeslag og raser. Uten vårt eget og andre vestlige folks landevinninger og genialitet innen disse områdene, hadde menneskehetens historie og utvikling sett betraktelig anderledes ut. Denne skaperkraften må staten ta vare på og oppmuntre til også i fremtiden.

De store oppfinnerne, oppdagerne, vitenskapsmennene, kunstnerne, forfatterne, poetene og komponistene har ikke først og fremst vært drevet av personlig profitt, men snarere av høyere verdier og visjoner, og et ønske om å gjøre verden til et bedre sted, samt for å forbedre livet til folket og deres bevissthet og kunnskapsnivå. Vi må atter igjen finne tilbake til denne ånden, for å virkelig kunne bli fremgangsrike på disse områdene igjen.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Satse stort på forskning som har til hensikt å forbedre folkehelsen, miljøet, forsvaret, samt på kriminologi som har til hensikt å forebygge kriminalitet. Også forskning som bidrar til en økt forståelse av naturen og universet skal oppmuntres til.
• Utdele stipender eller andre former for bidrag til personer som på eget initiativ hjelper den allmennyttige forskningen fremover.
• Skape et forsknings- og innovasjonssenter hvor staten, universiteter og bedrifter går sammen for å utdanne og skape en grobunn for driftige og intelligente medborgere som kan bidra med å drive utviklingen fremover.
• Utbetale borgerlønn til lovende kunstnere, forfattere, komponister, musikere, filmskapere, og så videre.

Skole og utdanning

Læreplanen i dagens skole, og da fremfor alt på barne- og ungdomsskolen, er etter vårt syn altfor bred og omfattende. Den vektlegger i tillegg svært mye unødvendig kunnskap, samtidig som den nedprioriterer og neglisjerer ufattelig viktig og nødvendig vitenskap. Svært mye av det som læres ut i skolen er ved voksen alder allerede glemt, med mindre det er kunnskap man faktisk har nytte av under ens livstid. De som faktisk har nytte av spesialkunnskaper i spesifikke emner, kan lære seg dette på et senere tidspunkt etter en mer individuell tilpassing av læreplanen.

Et av skolens mål må være å gi alle elever en grunnleggende allmennutdannelse og nødvendig kunnskap. Nesten like viktig som dette, er skolens rolle som en karakterformende institusjon. Skolen skal fostre de yngre generasjonene i folkefellesskapstanken og legge grunnlaget for det voksne livet i det nasjonalsosialistiske samfunnet. Elevene må lære seg å bli besluttsomme, ansvarlige og viljesterke, samt få en stor forståelse for naturen og dens lover.

Vårt folk blir i dagens samfunn stadig mer slappe og tiltaksløse, og det begynner allerede i tidlig alder ettersom tv og data utgjør en stor del av de unges fritidssysler. Skolen må som en motvekt til dette, legge enda flere undervisningstimer på idrett og aktiviteter utendørs, samt på feltstudier i skog og mark.

Et annet problem ved dagens skole er mangelen på disiplin og orden. Lærerne mangler autoritet og elevene får bestemme stadig mer av hvordan utdanningen skal utformes. Dette leder til et uholdbart skolemiljø, og skaper slappe, karakterløse og egosentriske individer. Disiplin må gjeninnføres i klasserommet, og lærernes autoritet må styrkes. I tråd med dette må det også gjeninnføres ordenskarakterer fra første klasse, for å forme elever som følger ordensregler, er gode klassekamerater, er tilstede både fysisk og psykisk og er samarbeidsvillige. Disiplin og ordenskarakterer i skolen vil også resultere i et mer stressfritt studiemiljø, noe som er en forutsetning for at elevene skal kunne nå sitt fulle potensial.

Alle elever må få de ressurser og den hjelp som kreves for at de, i henhold til sine individuelle forutsetninger, skal kunne utvikles. Både elever som har det vanskelig og de som er særskilt begavede må kunne utvikles ut i fra sine forutsetninger med tilrettelagt undervisning.

For å virkelig kunne gi den hjelpen som trengs for de som har det vanskelig i skolen, og samtidig ta vare på potensialet til de mer begavede elevene, må man allerede på ungdomsskolen inndele elevene etter kunnskapsnivå. Inndelingen kan naturligvis endres på, avhengig av elevenes fremtidige resultat og utvikling. Mobbing og lignende vil drastisk reduseres i et samfunn basert på folkefellesskap. De mer begavede elevene må læres at de har et ekstra ansvar overfor de øvrige.

Som et ledd i folkefellesskapstanken bør også en frivillig arbeidstjeneste innføres etter verneplikten er gjennomført. I denne får mannen og kvinnen arbeide hardt i minst seks måneder i folkets tjeneste. Dette kan være oppgaver som å bygge veier, arbeide i gruver, skogsarbeide, jordbruk, og så videre. Hensikten med dette er blant annet å gi alle, uavhengig av bakgrunn, kunnskap om hvordan det er å utføre hardt fysisk arbeide. Å ha gjennomgått arbeidstjenesten blir et krav for å få søke om opptak til landets høyskoler og universiteter, eller for å kunne bli statsansatt. Den som arbeider intellektuelt må ha forståelse og respekt for andre menneskers oppgaver og levevilkår. Arbeidstjenesten vil motarbeide det klasseforakt vi i dag kan bevitne mellom håndens og hjernens arbeidere.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Bytte ut skolens «demokratiske» indoktrinering med et nasjonalsosialistisk verdigrunnlag hvor karakterdannelse, folkefellesskapstanken og en stor respekt for naturen og dens lover implementeres fra tidlig alder.
• Legge flere undervisningstimer på idrett og friluftsliv, samt legge flere undervisningstimer ute i den frie naturen.
• Innføre en oppdeling etter kunnskapsnivå allerede i ungdomsskolen.
• Gjeninnføre ordenskarakterer allerede fra første klasse, og styrke lærernes autoritet.
• Se til at utdanningen allerede fra videregående skole blir mer yrkes- og individorientert, gjennom å øke praksisarbeide og kontakt med studieveileder.
• Innføre en frivillig arbeidstjeneste på minst seks måneder med hardt fysisk arbeide. For å få adgang til landets høyskoler og universiteter, samt for å bli ansatt i staten, er gjennomført arbeidstjeneste en plikt.

Familiepolitikk

Dagens liberale demokrati propaganderer for et overdrevent stort fokus på karriere, der så vel menn som kvinner tvinges til å gjøre store offer. I kvinnenes tilfelle handler det om å gi avkall på både barn og familie. Mange kvinner, som ønsker å være hjemme med sine barn, tvinges svært tidlig ut i arbeidslivet. Andre skaffer ingen barn i det hele tatt, ettersom de føler at de må velge mellom familie og karriere.

Dette overdrevne fokuset på karriere, på bekostning av familie og barn, har sitt opphav i blant annet kulturmarxismen, som gjennom feminismen propaganderer for kamp mellom kjønnene og påtvungen såkalt likestilling. En unaturlig og folkefiendtlig idéstrømning, som truer folkefellesskapet og forsøker å splitte nasjonen.

Motstandsbevegelsen har et naturlig syn på kjønnene, og vil gi både kvinnen og mannen friheten og muligheten til å selv velge hva de ønsker – det være seg et tradisjonelt familieliv, karriere, eller en kombinasjon. Staten i det nye Norden skal naturligvis legge til rette for og oppmuntre til at nordiske menn og kvinner stifter familier og får barn. Den tradisjonelle familien skal opphøyes, i både ord og handling, som det ideelle og naturlige, og selve bærebjelken i et sunt og friskt samfunn. Dette er særskilt viktig ettersom kjernefamilien har blitt utsatt for omfattende svartmaling de siste tiårene. Morsrollens status i samfunnet skal styrkes. Å være en hjemmeværende mor skal anses for å være minst like verdifullt og viktig som andre tradisjonelle yrker.

Den ovenfor nevnte kjønns- og likestillingskampen har også fått sitt fotfeste innenfor næringslivet. Dette har resultert i et slags anti-meritokrati hvor man neglisjerer de mest egnede for jobben, og kvoterer inn mennesker basert på hvilket kjønn, hvilken legning eller hvilken etnisitet arbeidstakeren har. Alt for å oppnå unaturlig og påtvunget «mangfold» og «likestilling». Denne praksisen skal umiddelbart opphøre.

Ytterligere et våpen i den folke- og familiefiendtlige kulturmarxismens arsenal er homolobbyen og deres kamp for å blant annet knuse den såkalte heteronormen – det vil si den naturlige strukturen i ethvert friskt samfunn. Gjennom den etterhvert svært så innflytelsesrike homolobbyen er homoseksualitet etterhvert blitt relativt normalisert i samfunnet, og betraktes i mange tilfeller som noe attraktivt i debattklimaet i både kultur og media. Et eksempel på dette er at både politikere så vel som kulturpersonligheter deltar i offentlige «pride-festivaler». Andre eksempler kan ses gjennom lovendringer som nå tillater såkalt ekteskap for homoseksuelle, eller at homoseksuelle får adoptere barn. Motstandsbevegelsen anser at kun en mann og en kvinne kan inngå ekteskap og stifte familie, og at adopsjon skal være forbeholdt den naturlige familiekonstellasjonen.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Oppmuntre og legge til rette for at nordiske menn og kvinner stifter familier og skaffer barn. Dette gjennom blant annet økonomiske støtteordninger og skattefradrag for flerbarnsfamilier.
• Fremheve og opphøye den tradisjonelle familien (kjernefamilien), som det ideelle og naturlige.
• Styrke morsrollens status i samfunnet. Rollen som hjemmeværende mor skal anses for å være like verdifull som et tradisjonelt yrke.
• Tilby gratis barnehage ved behov. Barnehagene skal i langt større grad enn nå, fokusere på utendørsaktiviteter.
• Forby kvoteringer basert på kjønn, etnisitet eller legning.
• Forby homoseksuelle ekteskap og adopsjon for homoseksuelle.
• Kriminalisere homolobbyen og annen folkefiendtlig propaganda som aktivt motarbeider og forsøker å bekjempe den naturlige ordningen.
• Forby homoseksualitet i det offentlige rom.

Pensjon

I dagens samfunn tvinges mange eldre til å jobbe selv om de er både syke og svake, og når de til slutt går av med pensjon så starter en evig kamp med å forsøke å få økonomien til å gå rundt. I mange tilfeller har arbeidsløse såkalte flyktninger en langt bedre økonomi enn de som har slitt og strevd hele sitt liv i Norge.

At vi skal ta hånd om våre eldre og kunne gi de en verdig og anstendig alderdom – er en selvfølge. På hvilket tidspunkt mennesker skal kunne gå av med pensjon, blir dog svært individuelt og avhenger av både yrke, helse og andre faktorer. En folkepensjon skal innføres, som gjør privat pensjonssparing unødvendig.

For å få ta del i folkepensjonen kreves det at man er statsborger i Norden. For full pensjon kreves det at man er bosatt i Norden.

Vi vil også etablere en statlig pensjonsorganisasjon hvor de som har gått av med pensjon kan arbeide og gjøre en innsats for samfunnet. Ordningen skal være frivillig og vil i tillegg til å gi de eldre en mulighet til å arbeide for folket, også ha et sosialt aspekt ved seg, da de kommer seg ut og får muligheten til å tilbringe tid med andre mennesker.

Pensjonsorganisasjonen vil også arbeide for å føre sammen de eldre og de yngre generasjonene, gjennom å arrangere aktiviteter hvor disse kan møtes. Dette for å øke samholdet i nasjonen, livsgleden og folkefellesskapet blant både gamle og unge – samt for å kunne gi de eldre mulighet til å videreføre noe av sin oppsamlede kunnskap, erfaring og visdom til de yngre generasjonene. En naturlig konsekvens av dette, vil være en økt respekt for eldre, blant de yngre.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Innføre en folkepensjon som gjør privat pensjonssparing unødvendig. Ordet «minstepensjonist» vil være ukjent i det nye Norden.
• Etablere en statlig pensjonsorganisasjon hvor de eldre kan arbeide for samfunnet på frivillig basis.

Skattepolitikk

I dagens samfunn har mange et svært negativt syn på staten, og det å betale skatt til denne. Med tanke på hva de nåværende politikerne prioriterer og legger ressurser og skattepenger på, er dette ganske forståelig. I Den nordiske motstandsbevegelsens visjon er dog staten en viktig del av folkefellesskapstanken. Staten i det nye Norden er en del av dette folkefellesskapet, og arbeider først og fremst for folkets overlevelse, utvikling og velferd. Å unnlate å betale skatt i det nye Norden, vil være likestilt med å stjele fra seg selv, sin egen familie og sitt eget folk.

Skattesatsene i det nye Norden vil ikke være unødvendig høye, da staten ikke har noen egeninteresse i å maksimere profitt, men skal plasseres i relasjon til statens utgifter. Da det nye Norden vil være frikoblet fra det nåværende finansielle systemet, som har plyndret oss i svært lang tid, vil vi kunne ha et sammenlagt langt lavere skattetrykk enn hva man har i dag.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:

• Forvalte den nordiske staten slik at statsborgere har et positivt syn på å betale skatt.
• Senke skatten, samtidig som allmennyttige formål, velferd og det sosiale sikkerhetsnettet styrkes.