Det er nå noen år siden Sverigedemokraterna (SD) ble valgt inn i Riksdagen – mest som en reaksjon på den masseinnvandring som har skylt over vårt land i flere tiår. Omsider har altså et lite segment av vår befolkning fått øynene opp for problematikken, men da kun delvis, og resultatet av dette ble altså en stemme på et utvannet populistisk parti.

Med tanke på situasjonen i Sverige råder det vel ingen tvil om at SD fortsetter å vokse – så lenge systemet vi lever i forblir stabilt. Dette ettersom flere og flere mennesker kommer til å reagere mot et enda mer dysfunksjonelt og flerkulturelt samfunn. SD kommer for disse menneskene å være det første og letteste alternativet. Partiet kommer til å fremstå som tiltalende for de mennesker som vil ha en form for forandring, men som ikke våger å sette et spørsmålstegn ved selve systemet.

SD utgjør en reaksjon hos mennesker som tror på systemet, og som har et ønske om å reformere samfunnet. De setter ikke masseinnvandring og annet inn i et helhetsperspektiv. De innser ikke at det som skjer er direkte konsekvenser av det nåværende systemet, og de kjenner ikke til, eller later som at visse grunnleggende faktorer som på en avgjørende måte påvirker utviklingen, ikke eksisterer. Hvorav to av de viktigste er sionismens rolle og rasespørsmålet.

SDs politikk er et forsøk på å demme opp den destruktive utviklingen, uten å rokke ved det nåværende systemet og samfunnets grunnlegende form. Man tenker seg at det nåværende systemet hadde vært mer akseptabelt med en mer ansvarsfull politikk. I store trekk innebærer dette en redusert innvandring fra ikke-europeiske innvandrere, mer moral og etikk i samfunnet, flere politi, hardere straffer, sterkere forsvar, mindre u-hjelp, sterkere støtte til kulturlivet, og så videre. De vil altså beholde det nåværende politiske systemet.

For en nasjonalsosialist er dette tvers igjennom en reaksjonær politikk. I bunn og grunn er budskapet: La oss beholde vår måte å leve på, samt forsikre oss sosial og økonomisk trygghet, så skal vi fortsette å ikke bry oss om at vi styres av sionistiske mediamoguler og bankeiere!

Er man beredt til å se gjennom fingrene på en del saker (som den om sionistisk makt) og ikke er interessert i noen større samfunnsendring, da er det logisk å støtte SD.

Om man derimot ikke vil gi etter, men allikevel vil forsøke å nå igjennom politisk under de nåværende forholdene, kan alternativet være et av de mer nasjonalistiske partiene. Man innlemmer seg da i den herskende politiske kulturen og snakker sjelden, eller aldri, om revolusjon eller radikale samfunnsendringer. Man forsøker som regel å være populistisk og tilpasser sitt budskap til den rådende tidsånd.

Motstandsbevegelsen er en revolusjonær og nasjonalsosialistisk organisasjon. Dette skiller oss fra SD og de andre nasjonalistiske partiene og organisasjonene. I bunn og grunn innebærer dette at vi kjemper for å skape et helt nytt samfunn. Vi anser at systemet i seg selv er fullstendig utdatert på de fleste områder; rasemessig, kulturelt og økonomisk. Vi forkaster derfor hele systemet.

Verden gjennomgår nå store forandringer og den kapitalistiske økonomien viser tegn på tiltagende ustabilitet. Tross dette er økonomien bra nok for at vi i Nord-Europa kan leve vel. I det lange løp samler dog de mørke skyene seg stadig tettere. Før eller senere kommer det nåværende systemet å bli utsatt for store påkjenninger og da kommer situasjonen til å bli straks mye dårligere.

Vi anser kapitalismen, og dermed det nåværende systemet, å stå nære sin undergang, og vi vil ikke forlenge dets eksistens gjennom å være en del av reaksjonen. Vi vil heller bygge noe nytt på systemets ruiner; et nasjonalsosialistisk samfunn i samklang med naturen.

Vi har innsett at et fullstendig systemskifte er absolutt nødvendig, og at det ikke er noen mening i å forsøke å støtte opp under en samfunnsform som er gjennområtten. Klart vi skal beholde «tomten» og kanskje også forsøke å beholde «grunnmuren» – landet, folket og de sunne delene av kulturen – men resten bør rives og bygges om etter nye ideal og fremtidige mål.

Vi er naturligvis klar over at det blir veldig vanskelig å overtale mennesker under de nåværende omstendighetene. Folket har fortsatt det bra og er ikke klar for å støtte noe som kan betraktes som kontroversielt. De fleste kommer til å stemme etter lommeboken fremfor noe annet. Vi vet at de fleste menneskene kommer til å velge alternativer innenfor systemet først, og de vender seg først til Motstandsbevegelsen som et siste alternativ etter de har prøvd andre veier.

Under denne fasen må vi så frøene slik at vi senere kan høste. Vi må gjøre oss kjente som en kompromissløs kraft som står diametralt imot systemet. Vi må forberede folket gjennom å spre det nasjonalsosialistiske budskapet. Vi må proklamere vår visjon om et fritt og forenet Norden, og rette stadig kritikk mot det nåværende systemet. Sakte, men sikkert må vi bygge opp en velorganisert revolusjonær base og hele tiden forsøke å ekspandere der vi kan, slik at vi har et optimalt utgangspunkt når tiden er inne.

Du som lesere dette, bør tenke igjennom dette. Det er viktig at også du velger vei. Støtter du dette systemet? Tror du at det kommer til å bestå? Vil du at det skal bestå?

Om du vil det, da er ikke Motstandsbevegelsen noe for deg. Forskjellen mellom oss og de andre, er at vi ikke ser begrensningene i nuet, men mulighetene i fremtiden. Vi er ikke redde for skumringen, men innser at den vil lede til et nytt daggry. Vi ser ikke på tidsånden som noe absolutt, men vi er bevisste på at ting kan, kommer til og må forandres. Vi tenker å agere konsekvent og revolusjonært og vi håper at til og med du, kommer til å støtte oss!