Jeg vil her komme med en rapport og noen refleksjoner rundt helgens vellykkede demonstrasjon i Oslo, Norges hovedstad.

Vi valgte denne gangen, slik vi også har gjort tidligere, å kjøre en uanmeldt lyndemonstrasjon for å i det hele tatt kunne ha en større mulighet til å oppnå de mål vi hadde satt for dagen. Tidligere erfaringer har nemlig vist oss at varsling og dialog med politiet på forhand kun har gitt disse en god del mer tid på å mobilisere og da stikke så mange kjepper i hjulene de bare kan. Det var med andre ord ikke aktuelt for oss å varsle politiet på forhand.

Lørdag 29. oktober reiste utvalgte medlemmer inkognito fra samlingsplass med tog inn til Nationaltheatret jerbanestasjon i Ruseløkkveien 1. Da vi der steg av toget ble aktivistjakker tatt på, faner rigget opp og det var nå klart for lyndemonstrasjon. Uvisst var det om politiet gjennom overvåkning likevel hadde klart å fange opp våre planer om å holde demonstrasjon denne dagen, så vi var vel alle litt spent på om det ville være massivt med politi som ventet oss da vi kom ut fra Nationaltheatret, i verste fall at de ville blokkere oss inne. Men ingen politi var der å se, hemmelighold hadde altså lykkes nok en gang.

Vi stilte oss opp i formasjon og marsjerte i retning Karl Johans gate til lyden av trommer. Da vi vel var fremme ved Karl Johans gate, som var et mål for dagen, ble megafon anvendt og slagord som Leve nasjonalsosialismen hørt av et folksomt Karl Johan. Det vi ikke visste var at det denne dagen også var andre arrangementer der, og derfor veldig mange mennesker i gatene. Men dette ble bare en ekstra bonus for oss ettersom alt flere mennesker da ville betrakte vår demonstrasjon og høre vårt budskap.

Valget av hvilken retning vi kom fra og marsjerte i Karl Johans gate var heller ikke tilfeldig. Den 9. april 1940 marsjerte nemlig tyske nasjonalsosialister ned Karl Johan. Vi ønsket å gjenskape dette bildet av marsjerende nasjonalsosialister på Karl Johan ettersom vårt budskap for dagen var at, til tross for at norskfiendtlige krefter vant andre verdenskrig, så er nasjonalsosialismen fullt levende og på fremmarsj.

Da vi nærmet oss Stortinget som var neste mål for dagen ble politiet mer nærværende. Der forsøkte de som de så ofte gjør, å innskrenke vår demonstrasjonsrett, hvilket vi naturligvis ikke gikk med på. Vi marsjerte forbi politirekken, rundt Stortinget og stoppet opp på Eidsvollsplass foran Stortinget. Der stilte vi oss opp og delte ut flyvebladet Nasjonalsosialistisk sone til de mange tilskuerne på plass.

En annen gruppe marsjerte opp Løvebakken foran Stortingsbygningen for der å holde en tale. Nok en gang forsøkte politiet å hindre våre planer, men dog uten å lykkes med det. Motstandsbevegelsens faner lyste etterhvert opp Stortinget og talen ble gjennomført som planlagt.

Les talen i sin helhet her: Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerer i Oslo

Da talen var lest opp og flyveblad delt ut var det tid for neste mål for dagen, nemlig Blitzhuset. Til tross for at bygningen ble okkupert av venstreekstremister i 1982 og Blitz-miljøet helt siden har agert med vold, hærverk og drapstrusler når dem har blitt forsøkt fjernet, er Pilestredet 30 fortsatt i dag under venstreekstremistenes besittelse. Det var derfor tid for å gjøre den jobb som politi og politikere selv sviktet, nemlig å fjerne de venstreekstreme husokkupantene, og … tja, kanskje okkupert bygningen selv? Vel, tror ikke vi hadde møtt den samme passivitet fra politi og velsignelse av politikere om vi så hadde gjort det, men det kunne jo likevel vært gøy og interessant å sett det hykleriet som uten tvil ville utspilt seg om vi så hadde gjort det. Men, jaja, kanskje en annen dag.

Da vi forlot Karl Johans gate og beveget oss inn på Universitetsgaten i retning Blitzhuset mobiliserte politiet seg ganske raskt og blokkerte gaten fremfor oss. De ropte til oss at vi ikke fikk lov til å gå lenger. Vi gjorde da en helomvending og begynte å marsjere i retning Karl Johans gate igjen, hvorpå de raskt nok en gang blokkerte veien fremfor oss. Dette ville vi naturligvis ikke finne oss i og begynte å presse på. En politimann ropte da «slipp dem forbi», hvorpå vi da skuffet politiet til side og marsjerte videre alternativ vei. Men plutselig skal politiet ha begynt å angripe demonstrasjonstoget bakfra, og her antar jeg at et par av våre medlemmer ble lagt i bakken og arrestert.

Resten av oss var allerede i full marsj inn i alternative gater og smug for å nå endelig destinasjon, men da vi kom ut på Frederiks gate stormet politiet til fra alle kanter og omringet oss. Det ble noe amper stemning her og mulig noen sannhetens ord ble sagt til politiet.

Vi ble deretter satt håndhjern på (enkelte fikk strips) og satt på rekke og rad på bakken. Derfra ble vi hentet en og en og satt inn i politibil som så kjørte oss til politistasjonen. Vel fremme på politistasjonen ble vi delt opp og plassert i ulike store celler som de hadde på utsiden. Deretter var det tid for å oppgi personalia, en etter en. Ettersom vi var nordmenn og ifølge dem «lettere å straffeforfølge» enn de andre nordiske medlemmer ble vi «dimmitert» senere på dagen, mens de øvrige ble transportert ut av Norge neste dag, dog uten innreiseforbud. Vi nordmenn ble så transportert til en togstasjon der vi tok toget tilbake til samlingsplassen og kjørte derfra muntert tilbake til lokalet hvor resten som ikke var pågrepet befant seg.

Alle som deltok er naturligvis ved godt mot og fornøyd over en vellykket lyndemonstrasjon i Norges hovedstad. Til tross for at vi ikke nådde siste mål for dagen fikk vi likevel marsjert ned Karl Johan og således gjenskapt det ikoniske bildet av nasjonalsosialister marsjerende ned hovedstadens gågate. Vi fikk plassert våre faner på Løvebakken foran Stortingsbygget, vist frem vårt banner med organisasjonens nettadresse, delt ut flyveblader og fremført en sannhetens tale om lands- og folkeforrædere som har regjert Norge helt siden krigens slutt. Og til tross for at vi ikke nådde siste mål for dagen, altså Blitz-huset, tror jeg politiets agerende og vår reaksjon uansett gjorde at vi fikk litt ekstra medieomtale denne dagen, og således et pluss.

Hvordan mediene har rapportert om demonstrasjonen, der de blant annet tyr til regelrett løgn, kom dog ikke som en overraskelse. Et eksempel er der mediene påstår at vi «trampet over barnas krittegninger» og gjorde barna redde. Dette stemmer naturligvis ikke, hvilket også tydelig fremkommer på bilder de selv har valgt i sine artikler. Motstandsbevegelsen marsjerer på gangfelt ved siden av, og det er politiet, ikke motstandsbevegelsen, som tramper på barnas krittegninger.

Ei heller er det overraskende at enkelte høyreorienterte, da spesielt sionister, tar MSM-propaganda for sannhet og således retter sin tåpelige kritikk mot oss nasjonalsosialister. Det er vel bare å forvente av den slags mennesker som går jødemaktens ærend.

Jeg vil avslutningsvis, ganske så sliten etter dager med arbeid rundt demonstrasjonen, takke alle som deltok i selve demonstrasjonen eller som hadde andre roller denne dagen.

Ser frem til neste, og Hill seier!