Hvor mange ganger har man ikke hørt mennesker som er sympatisk innstilt til Motstandsbevegelsen, si at vi er for «ekstreme» eller for «radikale»? For om ikke vi liberaliseres, med andre ord avradikaliseres, og inngår noen form for kompromiss, så har vi ingen sjanse til å påvirke den rådende politikken og samfunnsutviklingen. Man får til og med høre at man skal danse etter massemedias pipe for å ikke fremstilles dårlig, og at man må «aksepteres» og endog bli en del av etablissementet.

Dette er fullstendig feil resonnert, ettersom folket instinktivt leter etter en sterk og stabil kraft å samles rundt. Denne kraft må være radikal og kompromissløs, for å være sterk. Noe som vårt folk forgjeves forsøker å finne hos de etablerte partiene.

De mennesker som motsetter seg en radikal og kompromissløs kraft, tror jeg ikke er helt bevisste over hvor alvorlige truslene og utfordringene som vi står overfor i dag, er. Det er i og for seg ikke så rart, da for eksempel massemedia motarbeider oss gjennom å konstant svartmale og fordømme oss, og vår ideologi. Videre lures man til å tro at det ikke eksisterer noen trussel mot vårt folk, og at det eneste som kreves for å løse problemene, er enkle løsninger som for eksempel skattejusteringer, så vil alt bli bra igjen.

Dessverre stemmer ikke dette overens med virkeligheten. Problemene i Norden er langt større enn hva mange tror, og krever betydelig mer enn en skattejustering for å løses. Om våre folkekamerater var bevisste over hvor alvorlig situasjonen er, så ville det ikke gå lang tid før de hadde flokket seg under frihetsfanen. Dessverre er det nødvendigheten av radikal og kompromissløs kamp de fleste ikke er klar over.

I det liberale demokratiet hersker den internasjonale storfinansen som til stor del består av en liten etnisk fremmed minoritet. Denne minoritet hersker gjennom finansielt renteslaveri og kontrollerer den «folkelige» opinionen gjennom massemedia, også kjent som den fjerde statsmakt. Den fremmede minoriteten er en drivende kraft bak masseinnvandringen til den hvite vestlige sivilisasjonen og har også gitt opphav til kulturmarxismen (med mer) som sakte, men sikkert ødelegger vår kultur. Aktørene som fremmer alt dette, utgjør et folkefiendtlig system. Storfinansen, massemedia og de etablerte partienes politikere, alle er de del av det folkefiendtlige systemet som motarbeider vårt folks interesser.

Vårt folk er fengslet økonomisk av storfinansens sjakler og påtvinges ikke-europeisk innvandring av fremmede makter, samt «våre» egne politikere. Samtidig som massemedia, også disse i stor grad eid av fremmede folk, har et monopol over informasjonen i samfunnet, samt bestemmer hvilke holdninger og meninger som er akseptable. Ganske alvorlig, og det er slik virkeligheten ser ut, enten man liker det eller ikke. Dette takket være det liberale demokratiet.

Alvorlig og store problem som disse, krever radikale helhetsløsninger som absolutt ikke får kompromitteres. Det liberale demokratiet må avskaffes, storfinansens sjakler må brytes, den ikke-europeiske masseinnvandringen må stoppes, og massemedias meningsmonopol må brytes.

Ifølge mange i dagens samfunn er dette «kontroversielle» og «ekstreme» holdninger – men om vi skal overleve biologisk såvel som kulturelt – er de livsnødvendige. Egentlig er det ikke noe «ekstremt» over disse holdningene, snarere det motsatte. Det ligger i hvert folks interesse å verne om seg selv og sine interesser. Dog anses disse holdningene å være veldig radikale, spesielt sammenlignet med hva de etablerte politiske partiene står for.

Nei til liberalisering

En av de største truslene mot Motstandsbevegelsen er liberalisering. At vår nasjonalsosialistiske bevegelse skulle ideologisk vannes ut og kompromitteres i de viktigste spørsmålene, for å senere potensielt bli en del av det folkefiendtlige systemet. At vi for eksempel skulle ta avstand fra nasjonalsosialismen, til fordel for noe mer populistisk og akseptabelt som nasjonalisme.

Et klart og tydelig eksempel på et nasjonalistisk parti som har blitt liberalisert, er Sverigedemokraterna (SD). Partiet var til å begynne med for en fullstendig stopp av masseinnvandringen, og for å repatriere mange ikke-europeere. Men i dag, etter flere år med liberalisering, har man helt kuttet ut kravet om repatriering og vil nå kunne begrense innvandringen.

Det Sverigedemokraterna har gjort, er at man i stedet for å bekjempe systemet har tatt det til seg og forsøker være en del av det. SD har kompromisset i sin egen fanesak, masseinnvandringen, og utgjør ikke lenger noen alvorlig trussel mot systemet. I stedet er de blitt en ressurs for systemet, da de i prinsipp fungerer som en sikkerhetsventil hvor de som er misfornøyde med masseinnvandringen og samfunnsutviklingen, kan få uttrykke sin misnøye. Dette til tross for at partiet selv ikke har noen konkrete løsninger. Men ettersom partiet er det eneste som kritiserer masseinnvandringen, så fremstår det som det eneste alternativet. Visse ville kalt dette en form for kontrollert opposisjon.

Samtlige partier, inklusive SD, kjemper kun for sitt eget partis egeninteresser. Gjennom å bruke intetsigende, men samtidig lovende partiprogrammer, søker de folkets støtte i form av stemmer. Og det er på denne måten partiene får sin makt – gjennom å smiske og lyve.

En av tingene som skiller Motstandsbevegelsen fra de etablerte partiene, er at vi helt og holdent kjemper for vårt folks interesser. For oss er folket det viktigste. Vi anser helt enkelt at det hvite mennesket har rett til å leve og eksistere i frihet. I det spørsmålet, står vi urokkelige!

Nasjonalsosialistisk revolusjon

Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon. Det innebærer at vi vil forandre samfunnet fra grunnen av. Kampen står mellom to verdensanskuelser – mellom nasjonalsosialismen og det liberale demokratiet. Det er en skjebnekamp som kun en av partene kan gå seirende ut av.

Enten seirer nasjonalsosialismen, eller så seirer det liberale demokratiet. Valget står mellom folkets overlevelse, folkefellesskap, selvforsørgelse (autokrati), lederskap og ansvar, samt ytringsfrihet – eller masseinnvandring, folkesplittende klassekamp, renteslaveri, kulturelt forfall og sensur av «ubehagelige» meninger.

Nasjonalsosialismen er det som skiller Motstandsbevegelsen fra de etablerte partiene. Alle disse har omfavnet og står opp for det liberale demokratiet, og da samtidig masseinnvandring, storfinansens verdensherrevelde, klassekamp og massemedias meningsmonopol. Dette er ikke noe som Motstandsbevegelsen hverken kan eller vil akseptere. Folkets interesser må alltid prioriteres først.

Motstandsbevegelsens største visjon er nasjonalsosialismens seier i Norden, og denne seier er kun mulig gjennom radikal og kompromissløs kamp. Det er nasjonalsosialismen som gjør oss radikale, og om vi skulle kompromitteres når det gjelder den, er kampen tapt. For det er nasjonalsosialismen, og kun nasjonalsosialismen, som har de helhetsløsninger som kreves for å løse de utfordringer og problemer som vårt folk står overfor.

Det er av største viktighet at organisasjonen ikke taper slagkraften i sin propaganda. Om Motstandsbevegelsen liberaliseres i sin propaganda og fremtoning, gjennom å tilpasse seg til det politiske etablissementets måte å føre frem sin politikk og sine verdier på, skulle massene oppfatte oss som en del av det folkefiendtlige liberale demokratiet. Derfor er det utrolig viktig at Motstandsbevegelsen er radikal og kompromissløs.

Dette gjelder spesielt Motstandsbevegelsens parlamentariske gren. Partiet som nå grunnlegges, må holde fast ved organisasjonens radikale budskap. Slik vil også massene tydelig se at det finnes de som gjør motstand.

Motstandsbevegelsen er den eneste kraften i Norden som er radikal og sterk nok til å bekjempe truslene mot vårt folk. Fremfor alt er vi den eneste kraften som ikke inngår noen form for kompromisser når det gjelder våre idealer. Motstandsbevegelsen er den nasjonalsosialistiske spydspissen. Hvor andre gir opp og bryter sine løfter til fordel for sine egne egoistiske interesser, er vi prinsippfaste og urokkelige. Hvor andre vakler og viker for overmakten, står Motstandsbevegelsen igjen, fast bestemt på å kjempe videre, tross alle odds og til enhver pris!

Gjennom radikal og kompromissløs kamp til seier!