Ja, da var Covid 19-restriksjonene over. Eller, ja, i det minste for denne gang, for hvem vet hva fremtiden har i vente?

Jeg kjenner iallefall at jeg har uttalt meg tilrekkelig mye om korona, vaksiner og vaksinepass i podder, artikler o g gjennom våre aksjoner allerede og jeg vet at flere andre er like lei av dette som meg. Jeg skal derfor ikke i denne artikkelen gå over alle mine tanker og meninger rundt det hele igjen, men det finnes derimot to helt andre saker jeg vil ta for meg nå som Covid-19 ikke lenger skal regnes som en samfunnsfarlig sykdom og således restriksjonene og vaksinepassene forkastes.

Det første er hvor unisont og kjapt hele etablissementet har gjort en virkelig helomvending. Det er ikke mer enn et fåtall uker siden det ble ropt ut høyt i skyene om hvor mye smittespredningen økte og hvor forferdelig og uholdbar situasjonen var. For drøyt to uker siden ble det innført nye utvidete restriksjoner. Videre er det mindre enn to måneder siden vaksinepass ble innført for første gang i svensk historie.

Så fra ingensteds valgte først den danske regjeringen den 26. januar å offentliggjøre at de fjernet nesten alle restriksjoner. Etter dette har plutselig all media i Sverige på en og samme gang gått fra nærmest total skrekkpropaganda om Covid-19 og sensurering av alle som mente restriksjonene var feilaktige, til plutselig å stille seg kritiske til restriksjonene i sine egne publiseringer. Torsdag den 3. februar fulgte siden altså den svenske regjeringen etter den danske.

Det er ingen drakamp med ulike viljer, nei i stedet er alle maktens talerør helt plutselig og tilsynelatende fra ingensteds, enige om at den verste pandemien som noensinne har rammet oss, ifølge dem, er under kontroll og at restriksjonene skal bort.

Selv om jeg så klart tenker både det ene og det andre rundt dette lar jeg dog disse tanker ligge i nuet. I stedet påpeker jeg bare det absurde i hvor fort hele etablissementet har snudd på en femøring og hvor organisert omstillingen har vært, og siden lar jeg deg som leser selv få fundere over hvordan og hvorfor. Et hint er i alle fall at det for så vidt ikke er tilfeldig.

Den andre saken som jeg vil formidle og som egentlig er den store anledningen til hvorfor denne artikkelen skrives (og som egentlig også henger sammen med den førstnevnte), er for at jeg er helt overbevist om at en av anledningene til at regjeringen velger å slippe på restriksjonene nå er for at de virkelig frykter den voksende opposisjonen.

Den 22. januar samlet det seg rundt 10 000 mennesker i Stockholm, samtidig som cirka 3 000 menn og kvinner møtte opp i Göteborg, under parolen «Nei til vaksinepass!». Disse folketallene gjør det i det minste til en av de største politiske manifestasjonene i Sverige under 2000-tallet og dette dessuten i en tid da folket har blitt mye mer komfortable, isolerte og uvandt med å ta seg ut på gatene, og når noen vil gi inntrykk av at det dessuten er meningsløst å bedrive politisk arbeid gjennom denne typen av manifestasjoner.

Så klart påvirker en slik omfattende protest makthaverne. Om 13 000 personer trosser vinterkulden og gir seg ut på gatene, hvor mange er det ikke egentlig da som tross at de ikke dukket opp på gatene, likevel samtykker i regimekritikken og blir stadig mer radikalisert i sin mistro til media og politikere jo lengre restriksjonene fortsetter? Helt sikkert minst det tidobbelte, men kanskje også hundre ganger så mye.

Regimet blir garantert ikke mindre nervøse når dessuten Den nordiske motstandsbevegelsen – en revolusjonær nasjonalsosialistisk organisasjon – befinner seg i sentrum av protestene med bannere og flygeblader som oppmuntrer demonstrasjonsdeltagerne til å organisere seg for sitt folk også i andre saker enn vaksinepasset og at det faktisk for det meste ble satt pris på vår tilstedeværelse.

Om de hadde holdt fast på vaksinepass og de øvrige restriksjonene, hvor mange flere hadde det dukket opp på neste demonstrasjon? Ser vi utenlands kan vi se at hundretusentalls mennesker har løpt ut i gatene.

Hvor mange av disse hadde fått et positivt bilde av Motstandsbevegelsen og kanskje rentav tilsluttet seg? Det er et høyt spill for regimet og en omstendighet som jeg er 100% sikker på at hadde en innvirkning på beslutningen om oppheving av restriksjonene som ble formidlet torsdag den 3. februar.

Motstand lønner seg altså og gatekamp fungerer!

Nå er det bare å håpe at de handlet for sent. Lenge nok har dette systemet overkjørt oss uten at noen andre enn et fåtall idealister har kjempet tilbake. Tross de enorme forskjellene i ressurser så har disse fåtall hengivne kjemper under årene flere ganger overrasket og faktisk slått systemet på fingrene. Tenk hva vi skulle kunne gjøre sammen med ytterligere 13 000, 130 000 eller kanskje 1,3 millioner systemkritikere ved vår side …

Om vi lyktes med å stoppe vaksinepasset kan vi også etterkomme andre politiske forandringer sammen. Gjennom å gjøre motstand kan vi påvirke samfunnsklimaet og omstendighetene for våre egne og våre etterkommeres liv. Slik kan vi også stoppe innvandringen gjennom organisert motstand. Til slutt kan vi til og med ta tilbake makten over de nordiske landene til det nordiske folket og virkelig skape en suveren, trygg og livskraftig nasjon!

Om alle som ønsker dette bare slutter med defaitismen og slutter med å være så forbannet feige og komfortable. Om alle som faktisk synes at vårt folk fortjener en bedre fremtid fortsetter å stå opp for sannhet og rett og faktisk gir seg ut på gater og torg for å bedrive motstandskamp. Om alle organiserer seg i en optimistisk kraft som har den urokkelige viljen og troen og samtidig de rette verktøyene og de erfarne representantene som har bevist sin lojalitet til folket gjennom ilddåp etter ilddåp. Da finnes det ingen grenser for hvor langt vi kan nå sammen.

Vaksinepasset er nå forbi, i det minste for denne gang, men tusen andre problemer står klare til å løses. Husk da at motstand lønner seg og at gatekamp fungerer!