I går kunngjorde det amerikanske utenriksdepartementet en beslutning om at Den nordiske motstandsbevegelsen og tre personer tilhørende organisasjonen, inkludert meg selv, er klassifisert som terrorister. Dette er absurde beskyldninger, uten grunnlag i virkeligheten, som den jødiske aktivisten og utenriksministeren Anthony Blinken kommer med. Disse falske opplysningene vil bli adressert individuelt på et senere tidspunkt.
Foreløpig har verken EU eller Sverige fulgt samme vei som USA. Snarere ser det ut til at den svenske regjeringen og sikkerhetspolitiet ikke vil endre sin tilnærming til Den nordiske motstandsbevegelsen. Alle, også de som tok avgjørelsen, vet at Den nordiske motstandsbevegelsen ikke er en terrororganisasjon, men en fullt lovlig organisasjon som driver med meningsdannende virksomhet. At det amerikanske imperiet terrorstempler mennesker hit og dit har vært deres modus operandi så lenge de har terrorbombet sivile rundt om i verden. Men det kan være vanskeligere å anvende et slikt vedtak hjemme i Sverige. Konsekvensene av en slik beslutning kan være uforutsette og ikke alltid til fordel for makthaverne.
At «den enes terrorist er den annens frihetskjempe» er i dette tilfellet mer sant enn noensinne. Den nordiske motstandsbevegelsen har ikke engang behøvd å gripe til våpen for å bli klassifisert som terrorister. Vedtaket handler om meninger og at Den nordiske motstandsbevegelsen er motstander av globalistenes maktstruktur. Budskapet de ønsker å formidle er: Enten er du med oss, eller så stempler vi deg som en terrorist.
Den vestlige verdens liberale hegemoni er i dag på vei til å miste grepet ettersom det utfordres både av ytre krefter og egne folk som har mistet tilliten til regjeringene som i bakgrunnen styres av skjulte makthavere. Det liberale demokratiets plutokratier har de siste årene, som svar på denne gradvise oppvåkningen, vist sterke totalitære tendenser, stengt ned hele samfunn, forbudt opposisjon og ført både psykologisk og økonomisk krigføring mot alle som motsetter seg den skjulte maktelitens kyniske maktspill. Den folkemengde som ikke lenger har tillit til de globalistiske makthavere eller et smuldrende amerikansk imperium, vokser jevnt og trutt. I alt det kaoset som mange ser komme, er en gruppe som Den nordiske motstandsbevegelsen en kandidat til å få reell innflytelse og en kraft de vet de ikke vil være i stand til å kontrollere. De gjentatte undertrykkende tiltakene mot oss og andre er derfor ikke et tegn på styrke, men en demonstrasjon av svakhet. For oss er det imidlertid en bekreftelse på at vi gjør de riktige tingene.
Den nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene vært utsatt for flere forbudsforsøk. Disse har handlet om organisasjonens påståtte koblinger til Det tredje riket, at rasistiske organisasjoner må forbys, at det skal være ulovlig å tilhøre en såkalt voldelig ekstremistisk organisasjon. Forbudsforsøkene har handlet om alt fra at selve organisasjonen må forbys, til at det er straffbart å være medlem av organisasjonen eller ulovlig å drive noen form for offentlig aktivisme for den. Alle forsøk på å forby oss og vår virksomhet har mislyktes.
Det at vi har klart å overleve alle disse forbudsforsøkene er en kombinasjon av at det tross alt ikke er så lett å håndheve et forbud mot en organisasjon som driver lovlig virksomhet og samtidig sikre at troverdigheten og tilliten til dagens system opprettholdes, samt at Den nordiske motstandsbevegelsen har bygget opp en god evne til å forsvare seg mot disse angrepene og har vunnet flere juridiske prosesser som var ment å senke oss. Samtidig som dette har pågått, har vi tilpasset vår strategi til de rådende forholdene og både bygget opp og planlagt for alternative strukturer i det usannsynlige tilfellet at disse forsøkene, mot oddsen, skulle lykkes. I dag står vi på et sikrere fundament og er sterkere og mer robuste enn tidligere.
Utenforstående observatører kan, beroende på hva de har for syn på oss, enten håpe eller bli forferdet over at USAs terrorklassifisering skal kunne senke Den nordiske motstandsbevegelsen. Når det gjelder våre fiender, er dette et naturlig syn ettersom de tilhører makten og aldri har opplevd undertrykkelse, og de er opportunister som mangler prinsipper som de er villige til å ofre seg for. De tar bare utgangspunkt i hva de selv ville ha gjort, og håper at vi er like svake og at vi også mangler idealer og reelle overbevisninger. Våre venner og kamerater, derimot, trenger ikke bekymre seg. Dere vet hva vi går for og at kampen vi fører er evig. Kampen den fortsetter!
