Under årene som har gått har et flertall mislykkete forsøk på å forby Den nordiske motstandsbevegelsen som organisasjon, eller ulike deler av vår virksomhet, blitt gjort av systemet. Forsøkene har vært mislykkete ettersom de har blitt ansett som lovstridige og vi har i stedet kunnet feire seier etter seier i rettssakene.

I 2019 tilsatte den svenske regjeringen derfor en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan man på best mulig vis skulle gå til verks for å lykkes med dette og i fjor presenterte «Komiteen om forbud mot rasistiske organisasjoner» sitt resultat: et forslag om at rasistiske organisasjoner som driver med «forfølgelser av folkegrupper basert på etnisk opphav, hudfarge eller rase» skal kunne forbys og at en befatning med disse skal kunne gi opp til to års fengsel.

Eksperter fra både høyre og venstre forkastet derimot forslaget. Ifølge venner av ytringsfriheten var det rettsstridig og ifølge fiender til det frie ordet var det alt for lite å gå på, slik at ingen skulle kunne dømmes for dette enda. Det finnes jo nemlig ikke noen gruppering i Sverige som driver med forfølgelser av slike folkegrupper.

Men, hva skjer om media sammen med en avhoppet forræder skaper en slik stråmann? Kan man da lykkes å forby Den nordiske motstandsbevegelsen?

For meg og mange andre kjennes det som at det er akkurat det man forsøker seg på når man lar Jimmy Thunlind uttale seg om våpen og greier, at vi «på sett og vis» er terrorister og at vi også visstnok skulle hatt noe ansvar overfor tidligere begåtte ugjerninger av eks-medlemmer, som for eksempel da bomber ble anvendt mot et par asylmottak i Göteborg i 2017; et tilfelle der til og med aktoren var tydelig med å klargjøre at det ikke fantes noen koblinger til oss.

Lignende vibber får jeg når Niklas Orrenius i DN skriver om en påstått anonym jødinne i Norrköping som har fått uttale seg om at Motstandsbevegelsen er «etter oss hele tiden» og at hun har fått bilen sin vandalisert ni ganger med anledning av at «de hater meg. De hater mine barn. De vil gasse oss.»

At hun er sikker på at det er Motstandsbevegelsen som ligger bakom dette uten at organisasjonen på noe vis har tatt det på seg, hvor hun får hatet og gassen ifra, og hvorfor hun ens føler at hun behøver å være anonym om hennes påståtte forfølgere som allerede vet hvem hun er, blir saker som trolig ikke noen annen enn Orrenius selv som kan svare på.

Men om da:

• En åpen nasjonalsosialistisk (og dermed ideologisk rasistisk ifølge etablissementet) organisasjon som Den nordiske motstandsbevegelsen,
• er tungt bevæpnet, terroristisk og offensiv voldelig (ifølge avhopperen Thunlind)
• og er etter og gir seg på enkelte jøder hele tiden kun fordi at de inngår i gruppen jøder (ifølge Norrköpings-jødinnen i DN).

Har man ikke da oppfylt kriteriet for å kunne forbys i henhold til forslaget fra «Komiteen om forbud mot rasistiske organisasjoner»?

Det er i alle fall et ikke helt utenkelig scenario at en påtalemyndighet som ønsker å gjøre karriere ved å prostituere seg for systemet kommer til å forsøke å gjøre i forbindelse med dette eller noe lignende i en fremtidig juridisk hekseprosess.

Gjeldende de to første punktene har vi resonert flere ganger tidligere i både nettradio og i artikler, hvorfor jeg i denne artikkelen i stedet skal fokusere på å besvare det siste.

Bør da Den nordiske motstandsbevegelsen forbys? Forfølger vi jøder eller andre folkegrupper?

Nei, selvfølgelig bør vi ikke det, for naturligvis gjør vi ikke det.

For å kunne anses for å forfølge en folkegruppe må man ha forfulgt individer av gruppen. Forfølgelsen det dreier seg om må også innebære vold og trusler som baserer seg på gruppetilhørigheten, ellers kan det umulig regnes som rasistisk forfølgelse av en folkegruppe.

For oss er jøder, arabere, svarte eller hvilken etnisk «minoritetsgruppe» som helst, totalt uinteressante som individer. Det er i gruppe, i titusentalls og enda verre i millioner, at de utgjør en trussel mot vår egen rase om de befinner seg innen Nordens grenser. Vi hater ingen individer kun med anledning av hvor de opprinnelig kommer fra – vi er derimot meget bekymret over hvilke konsekvenser det kan gi for de nordiske folkegruppenes overlevelse, frihet og tilværelse når millioner rasefremmede invaderer våre grenser.

Disse fremmede folkeslagene kan også være farlige i mindre antall om de er ressurssterke (gjennom for eksempel eierskapet av banker og media) og organiserer seg med klare hensikter å anvende makten sin for å fremme sine egne ved å angripe og ta fra vårt folk, men det dreier seg da fortsatt for det første om interessemessig organiserte grupper og ikke tilfeldige individer som sammen utgjør en gruppe og for det andre ikke om noen uskyldig gruppe men om de som altså handler mot oss.

Individer blir våre fiender først når de har handlet fiendtlig mot oss og vår sak og i det forholdet spiller det absolutt ingen som helst rolle om de er jødiske, svarte og lesbiske kvinner eller åsatroende, hvite og heteroseksuelle menn. Vi kommer å hate de akkurat like mye likevel på grunn av deres ondsinnete gjerninger, ikke på grunn av deres biologi.

Svarte pedofile er ikke verre enn hvite og jeg føler ekstremt mye mer hat mot Jimmy Thunlind eller Niklas Orrenius enn det jeg noensinne skulle kunne gjøre mot en tilfeldig rasefremmed eller homofil som ikke har gjort meg eller det jeg tror på noe ondt.

Vi forfølger altså ikke noen på grunn av deres etniske opphav, hudfarge eller rase. Ikke engang jødinner i Norrköping.