Nasjonalsosialismen er den opprinnelige, naturlige, organiske og vitenskapelige måten å tenke og se verden på. Det er både en tilbakegang til våre forfedres måte å tenke på, samt en høyere innsikt om vår plass i kosmos. En høyere bevissthet vi har lykkes å nå gjennom rasens oppsamlede historiske erfaringer og vitenskapelige oppdagelser.

Nasjonalsosialismen er en total verdensanskuelse og forplikter derfor av oss at vi omfavner den totalt. Kan vi ikke det, men kun evner å «tenke nasjonalsosialismen», og ikke «leve nasjonalsosialismen», kommer vi til å forbli splittede «demokratiske» individer. Man kan altså slå fast at en sann nasjonalsosialist ikke bare er en person med et sett sterke meninger: En sann nasjonalsosialist lever nasjonalsosialismen.

Det er ikke et spørsmål om hvem som er «rettlært» eller ikke, men et spørsmål av stor praktisk betydning: Vi kan ikke håpe på å beseire Sion, om vi ikke kan reise oss
over det nåværende systemet. Dette innebærer at vi må leve som vi lærer. Nasjonalsosialismen må herske i oss, før vi kan håpe at den skal seire omkring oss! Et svakt folk kan ikke befri seg fra sine tyranner. Kun gjennom å leve nasjonalsosialismen kan vi gjenvinne rasens opprinnelige styrke og overvinne fienden.

Kultur og antikultur

Den «moderne kulturen» er i seg selv ikke en kultur, men en antikultur. Den er motpolen til den kultur som er et folks naturlig utviklede måte å leve på. Antikulturen innebærer utenlandske implantater, som unaturlige skikker og tradisjoner, som dreper den opprinnelige kulturen og til slutt dreper menneskene, ettersom de er avhengige av sin egen kultur for langsiktig overlevelse. Det holder ikke å forstå at den moderne antikulturen er destruktiv, ettersom vi lever midt i den og frivillig eller ufrivillig utgjør en del av den.

Som nasjonalsosialist må man derfor aktivt ta avstand fra den moderne antikulturen, og alt den er og representerer. Praktisk kan det være vanskelig å gjennomføre dette. Spesielt når det gjelder måten å tenke på, vaner og mer sublime kulturinnflytelser som vi «puster inn» uten å tenke over det. Vår oppførsel og måte å tenke på er dypt influert av antikulturen, vi er «barn av vår tid».

Man bør i det minste forsøke å se mindre på fjernsyn, færre Hollywoodfilmer og høre mindre på moderne populærmusikk. Å se på fjernsyn, la seg underholde av Hollywood og høre på populærmusikk, er kun en vane, og er hos mange mennesker en form for misbruk. Tenk på at nasjonalsosialismen er harmonisk. Harmoni i mennesket og natur, men også harmoni i kulturen – som kunst og musikk. Disharmoni og perversjon er slikt som Sion sprer i kulturlivet (oppførsel, trender, kunst, musikk, film og så videre) for å bryte ned livskraften til vår rase.

Et enklere og mer naturlig liv

På samme måte som man bør unngå såkalte moderne kulturytringer, bør man også ta avstand fra produktene fra det jøde-kapitalistiske systemet, og forsøke å leve et enklere og mer naturlig liv, i samklang med naturen.

Det er på sin plass å boikotte produkter og varemerker fra sionistiske og storkapitalistiske selskaper. Man bør ikke støtte opp under det jøde-kapitalistiske systemet gjennom unødig forbruk av luksusartikler.

Tenk på det faktum at når du kjøper slike varer beriker du og øker makten til de som jobber for vår rases undergang. Hver gang du handler et dyrt og «eksklusivt» produkt, så betaler du også skatt til et statsmaskineri som så anvender inntektene til å hjernevaske barn i skolene og som tvinger på vårt folk masseinnvandring og
antikultur.

I dag betaler mennesker til og med for å bære logoene til kapitalistiske foretak, når det heller er de som burde betale folk for å bære deres reklame. Dette, at folk springer rundt med kapitalistiske logoer på sine klær, er et direkte resultat av
jøde-kapitalismens seier i 1945. Ikke godta dette! Du er en nasjonalsosialist, ikke en lydig slave under et jødisk-kapitalistisk system. Unngå derfor å bruke merkeklær og bære deres reklame. Det er ikke en nasjonalsosialist verdig.

På samme måte bør en nasjonalsosialist også boikotte matvarer fra foretak som støtter opp under flerkulturen, samt multinasjonale selskaper som tjener penger på å produsere mat som inneholder giftstoffer og som fremstilles med hjelp av skadelige sprøytemidler. Man bør streve etter å spise naturlig. Det burde være underforstått at man som nasjonalsosialist ikke skal hjelpe jøde-kapitalistene med å forgifte en selv! I bunn og grunn finnes det heller ingen holdbare unnskyldninger for å spise på utenlandskeide pizzabakerier, på amerikanske hamburgerkjeder eller kjøpe drikker som Coca Cola.

Total avstand fra narkotika

Iblant hører man enkelte som forsvarer alkoholmisbruk ved å påstå at dette «er en del av vår kultur». Alt som tilhører «vår kultur» er dog ikke utelukkende positivt. Det høye konsumet av alkoholholdige drikker er et eksempel på dette. Alkohol er en gift, og det store misbruket blant våre ungdommer er en katastrofe. Alkohol ødelegger gradvis hjernen, og svekker og fordummer individet. At unge mennesker, hvis hjerner og personligheter fortsatt utvikles, misbruker alkohol, er veldig alvorlig. Å drikke seg beruset hver eneste helg er helt enkelt ikke akseptabelt for en nasjonalsosialist. Det finnes selvfølgelig stunder hvor det ikke er feil å nyte alkohol, men da med måte. Måtehold må være retningslinjen for en nasjonalsosialist, eller enda bedre: strikt avhold.

Alkohol er ikke det eneste som svekker vår rase. Andre stoffer som er så farlige at de til og med er forbudt (eller reseptbelagte) av dette dekadente systemet, er narkotiske midler. Visse har tidligere blitt anvendt, eller anvendes fortsatt, som medisiner. Andre narkotiske midler mangler totalt et medisinsk bruksområde og er veldig destruktive.

Israelerne kontrollerer for eksempel distribusjonen av det narkotiske middelet ecstasy til Europa og tjener store penger på å ødelegge den ariske ungdommen. All misbruk av narkotika er skadelig. En nasjonalsosialist har en nulltoleranse mot narkotikamisbruk, og ser med stor skepsis på også mye av den legale narkotikaen som har medisinsk bruksområde.

I vårt moderne jødiske system har også nye alvorlige trusler dukket opp i form av psykofarmaka. Dette er reseptbelagte såkalte legemidler som skrives ut til personer med psykiske lidelser. Disse produserer ikke bare viljeløse og mer tolerante mennesker, men også voldspsykopater. Disse såkalte legemidlene skrives til og med ut til barn, og gir enorm profitt til legemiddelindustrien. Systemet for neddopede og føyelige individer som på kjemisk vis holdes fornøyde og tilfredse. Motstandsbevegelsen tillater naturligvis ikke slikt blant sine aktivister.

En sunn sjel i en sunn kropp

Et unaturlig liv leder til sykdommer, både fysiske og psykiske. Man kan faktisk si at hele systemet som vi lever i er sykt og at alle mennesker i det er mer eller mindre syke, både fysisk og psykisk. De kommende generasjoner, våre rekrutter, er forgiftede både i kropp og sjel. I likhet med vårt helhetssyn innser vi at åndelig og kroppslig regenerasjon er avhengig av hverandre. Man kan ikke være nasjonalsosialist kun i tanken, den må implementeres på alle nivåer – nasjonalsosialismen må leves. Er revolusjonen mulig uten en åndelig og kroppslig regenerasjon? Nei, ettersom et fysisk og åndelig svakt folk ikke kan befri seg uansett hvor «rett» det enn har.

I dag forsøker mange unge menn å «bøte» for sin kroppslige svakhet gjennom de metoder systemet tilbyr. En slik metode er den såkalte bodybuildingen, med tilhørende subkultur, unaturlige kosttilskudd og andre vidundermidler. Resultatet blir dog ikke et sunt menneske. Tanken bak det er syk og resultatet blir det samme.

I naturen finnes det ingen snarveier. Alt har en pris. Det går selvsagt an å skaffe seg større muskler og på kort sikt nå «bedre» resultater gjennom bruken av anabole steroider, men prisen for dette er for høy. Naturen har gjennom evolusjonær utvikling gjennom millioner av år, formet mennesket. Et friskt og sunt menneske, av god rase, er perfekt tilpasset for å kunne håndtere alle typer situasjoner, og har for dette mål en godt tilpasset fysikk og en stabil psyke. Det finnes ingen vidundermidler som kan gjøre noe annet enn å ødelegge den naturlige balansen i menneskekroppen.

Vi har for eksempel ingen midler som kan få oss til å unngå søvn, men kun midler som kan holde oss våkne lenger, dog til en viss pris. Ikke heller finnes det noen vidundermidler som kan få oss til å leve lenger, enn hva vi ville gjort gjennom å leve et sunt liv. Å benytte steroider for å få store muskler følger samme prinsipp som en bonde som bruker giftig gjødsel og giftige sprøytemidler for å «bedre» sitt jordsmonn.

Dette vanvidd begrunnes på den jødisk-kristne kapitalistiske vrangforestillingen om at vi mennesker på noen måte ikke er en del av naturen, at det ikke finnes en naturlig balanse og at vi mennesker kan bryte naturens lover om og når det passer oss. Det er en parasittisk måte å tenke på, og til slutt kommer vi til å måtte betale en høy pris for disse brudd på den naturlige ordningen.

Bruk av anabole steroider får direkte bivirkninger. Ikke bare kroppen tar skade, men også psyken, i form av personlighetsforandringer. Disse forandringene i personlighet og psyke er ofte varige, og er av en slik art at vi absolutt ikke vil ha de hos våre aktivister. Vi vil dessuten ikke oppmuntre våre aktivister til å drive med en så ekstremt materialistisk og selvopptatt «idrett» som for eksempel bodybuilding.

Hva skal man da trene? Et menneske behøver ikke bare være utholdenhet, sterkt, smidig og raskt. Man må også kunne forsvare seg og sine. Kun en balanse mellom alle disse egenskapene er sunt. Trening bør handle om å skape denne balansen. Idretter man utøver bør også ha en praktisk nytte i livet. Fotball, tennis og lignende sporter/leker er ikke spesielt egnede (med unntak av for eksempel rugby).

Realistiske kampsporter er egnede, så vel som jogging, svømming, orientering og langrenn. Styrketrening (men ikke bodybuilding for å få store muskler) anbefales. Også sivile sporter som parkour (men uten subkultur) kan trenes. Naturligvis finnes det flere passende idretter enn hva som nevnes her, men dette bør gi en pekepinn. Til slutt bør det tillegges at det naturligvis er bedre å trene idretter som fotball eller tennis, enn å ikke trene i det hele tatt.

Mental innstilling

Den nasjonalsosialistiske aktivisten i Motstandsbevegelsen har som nevnt en plikt til å opprettholde en god fysikk. Men det mest avgjørende for om han eller hun kommer til å klare å håndtere kampen eller ikke, avhenger av det mentale.

Store og sterke menn uten rett psyke kan bryte sammen under stress og motgang, som fysisk svakere personer med rett mental innstilling fint kan håndtere. Vi vil ha aktivister som er uberørte dersom fienden truer oss med lange fengselsstraffer, får oss sparket fra arbeidsplassen eller forsøker å bryte opp våre familiebånd. Vi vil ha aktivister som ikke lar seg knekke når fiendemedia demoniserer oss i sine forsøk på å ødelegge våre liv.

Aktivisten får gjerne ha vært tøff fra fødselen av, men med rett innstilling og trening, kan selv en «myk» person lære seg dette. Aktivisten må fatte mot, om han eller hun savner dette. Uten dette motet kommer han eller hun med all sikkerhet til å til slutt knekkes. Ettersom mot, eller det omgivelsen oppfatter som mot, oftest kun handler om erfaring og vane, må aktivisten også her øve.

«Det var jo faktisk ikke så farlig», har du sikkert sagt til deg selv en gang du har gjort noe som du først kanskje var redd for
å gjøre. Om du dreper drager hver eneste dag, vil du til slutt ikke innse at det du gjør er noe modig, selv om din omverden ser på det som modig. Du har da fått vanen og rutinen for oppgaven, som ved første øyekast virket svært vanskelig.

Vår kamp er ikke anderledes. Når du har kastet deg ut i kampen for vår overlevelse og vært der en stund, kommer du til å lure på hvorfor du ikke gjorde det før. Du vil innse at all uro i stor grad var ubegrunnet, og du har lært deg å beherske en oppgave som
omverden anser krever stort mot.

Mental helse

Selv om sveklinger ikke passer som aktivister, kan livet som motstandsmann- eller kvinne innebære store motganger som påvirker selv modige nasjonalsosialister. Motstandsbevegelsen er klar over dette. Også du som aktivist må være klar over dette, og innse at dine kamerater av og til kan få en vanskelig periode i sitt liv, som for eksempel ved familieproblemer eller i forkant av en lengre fengselsstraff. Sjefer, men også veldige aktive aktivister, kan i verste fall bli utbrent. En nærmest apatisk tilstand kan oppstå når aktivisten har gått inn i veggen, eller havnet i depresjon.

Dette kan resultere i at man kan se på kamparbeidet som kilden til problemene, og vurderer å gi opp. Intelligente aktivister ser tidlig disse tegnene hos seg selv eller sine kamerater, og igangsetter tiltak for å forhindre dette. Svært viktig er det dog at du ikke misbruker dette som unnskyldning dersom du selv ønsker å trappe ned på ditt engasjement eller aktivitetsnivå.

Motstandsbevegelsen kan i den nåværende situasjonen ikke tilby psykologisk støtte på profesjonelt nivå. Organisasjonen har dessuten liten eller ingen tiltro til «freudianske hjernekrympere». Den beste støtten finner du hos dine kamerater og hos dine sjefer.

Ikke nøl med å ta opp eventuelle problemer, selv slike som du synes kan virke litt «private». Faktum er at en person som sliter mentalt, kan være en fare og belastning for organisasjonen. Å bekjempe håpløshet og motløshet, er dessuten en forutsetning for å være effektiv. Hold sammen, akkurat som på gaten!

Livet som aktivist

Som aktivist må man forstå at det kan være vanskelig å kombinere et vanlig «borgerlig» liv med kampen. Det ene ekskluderer ofte det andre. Man kan helt enkelt ikke forvente å være fremgangsrik i et system man bekjemper. Det bør tydeliggjøres: Man kan ikke leve et liv som en integrert del av dette samfunnet og samtidig jobbe effektivt som en nasjonalsosialistisk aktivist.

En storstilt karriere utenfor kampen er urealistisk, og som aktivist kan det derfor være smart å forsøke å tilpasse seg denne realiteten allerede fra begynnelsen. De store ambisjonene bør i stedet rettes mot kampen og organisasjonen, mens ens lønnede arbeide bør være et middel for å forsørge seg selv og sin eventuelle familie, samt drive kampen fremover.

Av denne grunn innebærer livet som aktivist at man antageligvis må akseptere en lavere levestandard enn mange andre som lydig tjener systemet. Men da dette er fullstendig i tråd med livet som en sunn og spartansk nasjonalsosialist, bør ikke dette være noe problem.