Du har nok helt sikkert hørt kontrajihadistene rope slagord som «ut med islam», eller var det kanskje bare «ut med radikal islamisme», ettersom de ofte anser at «moderate jødevennlige islamister er helt ok». De føler også en slik enorm trang til å signalisere at de verken er «rasister» eller «nazister» ved å stadig påminne meningsmotstandere om at «islam er jo ingen rase», gjerne sette sin afrikanske venn som maskot i front, vifte med Israels flagg og skrike opp om såkalt «naziislam».
Men er det nå virkelig slik at det er religionen islam som utgjør det største problemet med masseinnvandringen av rasefremmede til Europa? Svaret på det er et helt klart nei! Fokuserer man kun på religion og attpåtil distanserer seg fra rasespørsmålet vil naturligvis også debatten ledes bort fra et problem langt mer alvorlig, nemlig hvitt folkemord.
Sett at disse horder av rasefremmede migranter plutselig skulle bestemme seg for å konvertere til eksempelvis ateisme eller kristendom, lærer seg å snakke norsk, spiser syltelabber på julaften eller ikler seg nasjonens nasjonale drakt på selve nasjonaldagen. Er masseinnvandringen da ikke lenger et problem? Svaret på det er naturligvis nei! Og det er heller ikke slik at masseinnvandringen skulle opphøre å være et problem om de bare lærte å oppføre seg litt bedre. Kriminalitetspørsmålet, som religionspørsmålet, er også helt sekundært.
Problemet med den orkestrerte masseinnvandringen er at migrantene er av fremmed rase, punktum. Ser man helt bort fra rase slik kontrajihadistene så ofte gjør, og da oppmuntrer til integrering av rasefremmede, vil det utvilsomt lede til at etniske nordmenn forminskes og på sikt opphører å eksistere ved at det blandes opp i noe helt fremmed – også kjent som Kalergi-planen.
For mange vil nok et folkeutbytte dessverre ikke være av stor bekymring. Flere år med vranglære om at ulike raser ikke eksisterer og at «vi alle er like» har gjort at mange mennesker i dag har mistet en del av sin identitet og blitt totalt ignorante overfor eget folk. Anti-hvit propaganda og glorifisering av rasefremmede har gjort at mange europeere i dag ikke engang anser seg som hvite, men mer eller mindre identifiserer seg med rasefremmede. De unnskylder også gjerne sin ignorante holdning overfor det pågående folkeutbyttet med at «folk må jo kunne elske hvem de vil».
Rasjonell tankegang er imidlertid stort sett fraværende hos disse mennesker, det er føleriet som her taler. Men hadde det nå ikke vært for at den jødiske elite hadde orkestrert masseinnvandringen til Europa, tilrettelagt og oppmuntret vårt folk til å begå folkeutbytte, så hadde slike ord vært helt unødvendige i denne sammenheng ettersom raseblanding da ikke hadde forekommet i så stor grad og således ikke utgjort noen større trussel mot vårt eget genpool. For så lenge det ikke tilrettelegges for og oppmuntres til gjennom et x-antall reklamer, filmer, musikk, med mer, så ville det stort sett for de aller fleste vært helt uinteressant. Og langt mindre om man faktisk på ny lærte folket å være stolte, elske og bry seg om sitt eget folk og rase igjen, fremfor å hjernevaske dem med hvit skyld og selvhat.
Kontrajihadistenes tankesett er lik de øvrige globalister at hokus pokus «hvem som helst kan bli norsk bare det skrives på papiret». Det eneste som ser ut til å være et problem for kontrajihadistene er at de som innvandrer til Europa ofte er muslimer, og at muslimer som oftest ikke liker jøder og Israel. Det at nordmenn er et nordisk folk tilhørende en spesifikk rase, hvorpå verdier som kultur, språk og hvordan man praktiserer sin religion faktisk gjenspeiler rasen, det virker å være helt fremmed for dem. De nevnte verdier vil imidlertid i et rasekonglomerat influeres av rasefremmede og på sikt transformeres til noe nytt og fremmed. Forsvinner rasen, så forsvinner også rasens avtrykk i sin opprinnelige form. Religionkamp eller kulturkamp er altså helt bortkastet om man ikke kjemper for rasens overlevelse.
Jeg kan naturligvis se en viss positiv effekt av å brenne en koran i innvandrertette bydeler, det skaper en viss røre og viser tydelig den rasefremmedes lynne der han går fullstendig bananas over småting. Det får også frem politiets og myndighetenes tannløse agerende overfor rasefremmede og deres voldelige opptøyer, det i sterk kontrast til den behandling som fredelige hvite nasjonalsosialister får da de demonstrerer mot folkeutbyttet. Men kontrajihadistene gjennomfører ikke sine politibeskyttede handlinger fordi de er så fryktelig bekymret over hvitt folkemord, nei, de gjør det fordi de søker å fange opp kritikere av masseinnvandringen og deretter lede dem inn i et religiøst blindspor hvor dem attpåtil påvirkes til å hylle jøder og Israel – ironisk nok årsaken til masseinnvandringen til Europa. De klager over koranens innhold og har ingen problemer med å brenne den, men har de selv lest talmuden og akter de noen gang å brenne den?
Det finnes helt sikkert unntak blant kontrajihadistene som, innerst inne, er klar over rasespørsmålet og jødespørsmålet. Men hva hjelper nå det når man selv ikke offentlig berører disse spørsmål, men derimot lokker andre inn i en sionistbevegelse og kontrajihadismens cuckservative verden?
